Search
  • subrosafilm

LIVETS SÅPEOPERA

Updated: Nov 13

For noen år siden, etter et ukjent antall ukers manisk benking foran TV hver dag kl 18.30 når såpeserien "I Gode og Onde dager ble sendt, var jeg helt besatt av karakterens problemer. Kunne de ikke bare bli venner igjen? Forsto de ikke at de de var blitt lurt og løyet til? Jeg lo litt den gangen av at jeg hadde dette hypnotiske behov for å se hva som videre skjedde i dette universet av intriger. Men egentlig var det ingen grunn til latter. Dette var alvor. I disse måneder var jeg nærmest tvunget til å begi meg inn i den hypnotiske verdenen de representerte.


Det var etter at jeg hadde blitt lei og gitt opp tv-tittingen og ikke hadde sett på en eneste episode på et halvt år at jeg forsto hva det dreide seg om. Jeg fikk svaret da jeg nysgjerrig bestemte meg for å hekte meg på igjen. Hva hadde skjedd siden sist? Hadde de nå endelig forstått hvem som egentlig var skurken? Og hadde de som elsket hverandre så dypt og inderlig endelig funnet tilbake til hverandre? Jeg ble så utrolig skuffet da jeg forsto at de fortsatt sto på stedet hvil. De gnagde fortsatt på de samme gamle tyggebeinet. Og det var da jeg fikk se dette lyset. Jeg forsto at om de hadde snakket sammen, fortalt hverandre hva de følte, vært ærlige, så hadde de løst problemene. Og en enda større erkjennelse jeg hadde, var at det var umulig for der på skjermen å snakke sammen, for da hadde produsentene ikke lenger hatt en TV-serie.

Men den erkjennelsen hadde jeg først når jeg selv regisserte såpeserier og laget en episode før lunch og den andre etter lunch i sveriges svar på Hollywood - Hollyhammar.

Den typen såpeshow har blitt litt utdaterte.


I dagens reality show har de tatt det ett skritt videre. Her blir deltagerene oppfordret til å fortelle til kamera hva de egentlig tenker og føler slik at vi publikum skal forstå hvilke motiver de har og hvorfor de gjør det og sier slik de gjør. Men de andre, de som de lever sammen med, de skal forskånes for personens ofte ubehagelige egentlige motiver.

"Jeg kommer bare til å lyve nå fremover jeg! Jeg skal vinne den konkurransen," sier de til kamera. Til sine "venner" sier de: "Tror du virkelig så dårlig om meg at jeg ville lyve til deg?" også renner tårene!


At ærlighet er økonomisk ugunstig i et populært TV-show, det er forståelig. Men at det skal være så umulig å si det akkurat som det er til hverandre også i virkeligheten? Hvor mange lever sammen hver dag, deler seng og tør aldri å være ærlige overfor hverandre?. Det får meg til å lure på om det ligger i vår menneskelige natur å spille skuespill for hverandre. Har det alltid vært slik at vi ikke tåler sannheten? Er hemmeligholdelse og fasadespill, en nødvendighet for at vi i det hele tatt skal kunne fungere? Hvor går grensen mellom hvite og sorte løgner?

Tar man livsløgnen fra et gjenomsnittsmenneske, tar du lykken fra det med det samme, skrev Ibsen. Trives vi best i løgn? Vil vi egentlig ikke ha sannheten? Kikker jeg rundt meg idag så har vi alle muligheter til å leve i en behagelige virkelighetsfjerne boblen. Og nåde deg skulle du forsøke deg på et sannhetens stikk, slik at boblen kunne sprekke. Da risikerer du å miste både jobb, venner og familie. Det er en snodig såpeopera vi lenge nå har levd i. Men det er et ubestridelig faktum at desto større boblen blir, desto mere risikerer den å sprekke. Mange begynner å våkne og beveger seg så smått ut av boblene. Det er spennende tider.




65 views

CONTACT

+47 901 90 106

  • Facebook - Black Circle
  • Vimeo Black Round
  • imdb
  • Instagram - Black Circle

LATEST NEWS